30 dager med mat

Ja, da er jeg uten tvil inspirert av filmen Julie & Julia - for hva er vel bedre enn å lage mat og å skriv om den? For en stund siden begynte jeg en matdagbok, fordi det er så ofte når jeg lager noe - at jeg etter en stund glemmer hva jeg gjorde, hvor jeg fant oppskriften og ikke minst, hva kunne jeg gjort annerledes? Derfor skriver jeg nå hver dag ned hva jeg lagde, hvordan det smakte, hvor oppskriften er fra - og endringer jeg kan prøve neste gang, så jeg tenkte - hvorfor ikke blogge om det i 30 dager?

Det ligger kokebøker overalt i huset, ingenting er bedre enn i en ledig stund, lese en oppskrift eller se herlig bilder av mat. Bøkene som nå leses og er inspirasjon er Tore Wretmans "Mat&Minnen"- han som tok den svenske husmannskosten til nye høyder, Eivind Hellstøms "Gode og enkle menyer" og mine to bøker "Det gode Italienske kjøkken" og "Det gode franske kjøkken"- Jeg begynner etterhvert å forstå det som jeg hørte en gang "Italierne kan spise, men franskmennene kan lage mat"....den rene smaken, umami - hører til franskmennenes kokekunst og krever tid. Det leses også i Jamie Olivers "Hjemme hos Jamie" og hele serien "Fogtdals matleksikon", som er et uunnværlig oppslagsverk innimellom. Og, sist men ikke minst - permen min, full av oppskrifter fra Bente Westergaard, som driver Grønn Gourmet - med inspirasjon om mat fra forskjellige verdensdeler og med økologisk mat som basis for alle oppskrifter.

Så, målet er at jeg håper jeg kan inspirere noen til å lage mat av ferske råvarer i hverdagen, handle økologisk og etisk -å lage ren mat, uten hemmeligheter.

Følg med, jeg starter opp fredag 30 april - sønnen min blir 5 år og har vært med å bestemme menyen!

Camilla, matglad og glad i mat.

Lille lamungen min

For en stund siden spurte datteren min meg, ”mamma, hvordan blir lammet økologisk?” Jeg tenkte litt, før jeg sa – ”jo, lam blir økologisk når lammet bare får være et lam, og når det får gjøre det et lam liker best å gjøre. Være ute i naturen, hoppe og sprette, spise gress, lyng, strå eller blader.” Datteren min hørte etter, jeg fortsatte å fortelle at alle de forskjellige tingene lammet spiser, er med å få det til å vokse og det er det det spiser som gir smak til kjøttet. Derfor er det svært forkjellig smak på lam fra Lofoten og lam fra for eksempel, Telemark. Det karrige landskapet og nærheten til det salte havet preger hele lammets form og smak i nord. Et lam som beiter innlands, på saftige grønne sletter eller oppe på fjellet om sommeren, får derfor et helt annet preg. Andre lam, får ikke være ute så mye, de får ikke springe og leke eller spise det som naturlig vokser der de bor – de får kraftfôr. De står inne og spiser, bare for at de skal vokse og slaktes for at vi skal kunne spise dem. Lammet som dyr har ikke hatt et godt lammeliv, men et liv som kun skal bli fortjeneste – (og det smaker ikke særlig, å tenke på det.)

Jeg var ganske fornøyd med forklaringen min og det så ut som om datteren min likte det jeg sa, fordi hun smilte fra øret til øret, før hun sa ”mamma, da er jo jeg økologisk! Jeg får være et barn, som gjør ting barn skal gjøre – også spiser jeg økologisk mat – så derfor et kjøttet mitt økologisk. Jeg smaker nok ganske godt!” Jeg lo godt – og etter den dagen, når folk spør om jeg har barn, svarer jeg, ”ja, to økologiske!”.