mandag 16. august 2010

Flyttementalitet!


Ja, midt i verste flytteuken nå - når alt er kaos og man ikke skjønner at det er mulig å ha så mange ting - har vi fått spist godt og ledd mye!
Vi fant ut at det beste vi kunne tenke (når alt virker håpløst og man ikke ser enden på det... slik som det er i skrivende stund)- er "somebody had a party - and its time to clean up house!" Og det hjelper - vi tenker på alle hyggelig stunder, samtaler, fester - bursdager og julaftener og blir glade og takknemlige. Da er det også lettere å holde koken.
Godt er det med rask, næringsrik og god mat. Stekt råris med erter, egg, reker og laks, krydret med litt ingfær og soya metter og smaker!

Vi takker for alle gode måltid i huset - nå starter et nytt eventyr!
Blogging fortsetter når jeg er på nett igjen neste uke - fremover vil det handle om jordens frukter, for nå kommer sesongen der Norden viser det beste den har å by på!

Sommer - over and out. Camilla

tirsdag 10. august 2010

Jeg ser, derfor spiser jeg!


Ja, denne uken observerer jeg noe spennende - for hva er det vi egentlig spiser når vi er stresset? Og hvilken situasjoner gjør deg stresset - eller hvilken situasjoner er det som skaper troen på "jeg har ikke tid til å lage mat - eller jeg har ikke råd - eller verre - jeg har ikke tid til å spise?" Jeg vet om en situasjon som skaper slikt - og det er når en familie på 4, flytter fra et hus på landet til en leililighet i byen....og det er nettopp det vi gjør nå. Jeg kan si at det er interessante matvalg - og jo mer sliten, jo dårligere valg - og ofte også dyrere!
Men, i dag, da vi satte oss ned og spiste en vegatar lasagne, med bønnesalat og grønnsalat- sa mannen min noe, som minte oss alle på noe vesentlig - noe som minner om den tibetanske kulturens tanker om mat - nemlig den at uansett hva vi spiser, så kan vi mennesker med vår unike (tanke) kraft - gi tilbake til jorden - bare ved å være takknemlige. Den tibetanske tanken er slik, at det spiller større rolle hvordan  du spiser enn hva du spiser - det vil si at hvis du står og hiver i deg en nydelig økologisk salat - uten å være med på at du spiser den og løper videre - er det mer usunt enn å sitte på Burger King med en Whopper Chees Meny i ro og mak, signe maten, vise takknemlighet og nyte den.
Det er interessant - jeg er ikke for å spise fast food eller annen usunn mat - men jeg er for å vekke menneskers bevissthet for hvilket kjærlighetskraft som bor i hver og en av oss - og hvilken forandringer som skjer i egne liv og i andres, når vi åpner oss ser.

Mer mat blir det - og signe maten! Og takk til mannen min, som alltid ser.

Sommer med Camilla er snart over - og snart kaster vi oss over gaver som smaker høst!

Hilsen Camilla

tirsdag 3. august 2010

Maten som samlingspunkt
























Barn fordøyer alt
Jeg får mange henvendelser om kurs på området barnemat. Alt fra de som sier at de er 10 tommeltotter på kjøkkenet - til de som sier at de vil lære mer om den økologiske maten.
Min erfaring med å lage barnamat, har vært en reise. Å lære å smake og å fordøye- sammen med barna.
Barn skal ikke bare lære å fordøye maten de spiser, men alt de sanser, når de kommer til jorden. Min jobb som mor, er, å se til at det barna mine erfarer - og faller i ( og kommer fra!) god jord, hos dem selv. Mitt ønsker er å gi dem gaven av tro, først og fremst i og på seg selv. Maten de spiser - mener jeg er i høyeste grad med på å forme dem som selvstendige mennesker, både fysisk og psykisk. Det gir indre trygghet.

Barna spiser først, vi tar noe godt senere....
Jeg holder fast ved noe, som mange kanskje ikke er enige i - nemlig det at pusterommet og friheten du har som forelder ligger ikke den tiden du sender barna bort og har barnefri -men i den tiden du investerer i å skape et rom der alle kan være sammen. Det rommet har alltid vært måltidene hos oss. Det er samlingspunktet, det er her vi møtes hver dag og kan dele det som har skjedd i løpet av dagen og det er her vi kan dele en fellesopplevelse, som er bærende,  livgivende og aller høyst nødvendig for å kunne leve - nemlig å spise. Som kvinne, er det av aller høyeste viktighet å ha opplevelsen av fyldig velvære - som mor, som kone, søster, datter og venn - og jeg vil gjerne være en god porsjon meg selv i alle de rollene....kanskje funker det bra, når man ikke føler at man går glipp av noe, når man bruker tiden....?
Selvfølgelig hender det at mannen min og jeg spiser noe sammen senere enn barna, men det er mer unntaket enn reglen. Det er barna som skal ha den beste, reneste maten - som er laget med kjærlighet og omtanke for den stunden vi skal ha sammen.

Signe maten
Dette er noe som er naturlig for meg - det er ikke for mye.
Når jeg tar vare på meg selv, tar jeg vare på resten av familien - og siden jeg elsker å lage mat, blir å kunne dele måltidene, den beste forlengelsen av meg selv jeg kan gi.
Jeg er rik.

Sommer med Camilla