Spirer, linser & bønner

                                                                    

Bønner
Mange forbinder bønner med ferske grønne bønner, men det er ikke de jeg skal skrive om i dag. Vi har to typer bønner - ferske bønner, som for eksempel haricots verts, bonde bønner og brekk bønner.
Tørkede bønner, som jeg skal si litt om, er frø fra belgvekstene og de inneholder 10 ganger så mye energi som ferske bønner!
Det er mange typer tørkede bønner og jeg har etterhvert fått mange favoritter. Mungbønner, aduki bønner og linser - kan man spire og koke. Hvite bønner, sorte bønner, barlotti bønner og kidney beans er de typene jeg bruker mest og de legges i bløt og kokes.

Hvordan forberede bønner?
Tørkede bønner må ligge i bløt over natten, dvs ca. 12 timer.Slå så av vannet og hell over nytt vann, slik at det er rikelig med vann i kjelen. Jeg tilsetter ofte krydder i kokevannet, laurbær, pepper, korriander eller andre hele krydder jeg finner. Bønner må koke i 45 min til 1 time.
Det er å få kjøpt ferdig kokte bønner - änglamark har noen gode økologiske.
Bønner er billig mat og er mye brukt i store deler av verden. De er vel verdt å prøve og å ha med i det daglige matrepertoaret!
Du vil kanskje bli fristet av effekten!

Camilla

Foto: Camilla Wilse

Spirer, linser & bønner!

Jeg kan ikke komme utenom å gi en liten hyllest til de røde linsene også. De er linser som "forsvinner"- det vil si at de ikke beholder formen, men blir til pure - om man lager en indisk dal, for eksempel. Her i huset brukes de i suppe, de gir en dimensjon- ikke i smak, men i fylde. Passer egentlig i utrolig mange supper - det er bare å slå seg løs og å være kreativ!

Camilla

Foto: Camilla Wilse

Spirer, linser & bønner!

Grønne linser. Det er linser jeg er glad i - små og store. Store grønne linser er gode å spire - som mungbønner, men de spirer nesten litt fortere.
Linser er rike på proteiner, er mettende over lang tid, det vil si at de gir et jevnt blodsukker og det er velgjørende og godt å spise.
Alle former for linser og bønner trenger krydder. Jeg lager linsene mine med løk, som jeg steker på svak varme for å få frem sødmen, jeg tilsetter så hvitløk, hel spisskummen og laudbær.  Når dette har frest en liten stund helles linsene i- jeg rører rundt og heller over vann. Det tar ca. 20- 30 minutter å koke små grønne linser. Når de er ferdige og alt vannet er absorbert hakker jeg fersk persille og korriander, presser ut saften av en sitron blander dette med linsene og smaker det hele til med salt og pepper.
Det er godt til det meste, grillmat, til salat, blandet med råris med en raita til- blir det en herlig lunch. Små grønne liner er holdbare i kjøleskapet ca. 5 døgn - så lag opp en stor mengde og nyt!

Camilla

Spirer, linser & bønner!

Disse små tassene her, har jeg etterhvert blitt gode venner med, vigna radiata heter de på latin - vi kaller dem mungbønner.
De er helt ypperlig for spiring og spesielt rike på på vitamin C og vitamin E. De har mange bruksområder - i salater, i wok eller som tilbehør. Man kan også koke dem og ha dem i supper og gryteretter.

Hvordan spire?
Legg mungbønnene i vann i 6 timer eller over natten. Skyll så bønnene og la de renne av seg, pass på at det er ganske tørt og dekk til slik at det blir mørk og still på et varmt sted. Neste gang du ser på dem, har de helt sikkert begynt å spire. Skyll igjen, la renne av seg og dekk til - etter tilsammen to døgn, bør de være klare. De er søte, smaker litt som sukkererter, passer som sagt til mye forskjellig. Holder i ca. 10 døgn i kjøleskapet.

Den lille spirer har også blitt logo for Terra Magica!

Camilla

Spirer, linser & bønner

Tirsdagens blog utgår grunnet BRYLLUPSDAG! Eat that!

Camilla

Sommer! Tomat.

Noen ganger, når jeg ikke klarer å finne på noe å lage - det skjer alle tror jeg- men da er tomaten er ofte redningen min. Jeg blir rett og slett lykkelig over en god, god tomatsaus- (laget slik som jeg skrev om i forrige blog.) En saus som den, kan tilføres så mangt - og da forvandler den seg - og du kan dra på smaksreise til mange forskjellige kontinent. Litt ingefær, en pesto, hvitvin, rødvin eller fløte...bakte paprika og chili, garam masala, nøtter og fersk koriander, lam, okse, aubergine med pasta, ris eller potet - you name it - det funker med tomat.
Jeg skulle ønske jeg hadde en lokalt marked å gå til, der selgerne står på gaten og selger sine grønnsaker. Det finnes jo et mangfold av tomatsorter, som jeg ikke kjenner til og som sikkert ville gi meg en ytterligere smaksopplevelse, en helt ny dimensjon i tomatverden!
Friske tomater er også veldig godt, men ikke alltid - ofte er de vannete med seigt skall...det er jeg ikke noe glad i. Også har vi smakstomater da...er det ikke utrolig - at vi kaller dem smakstomater- betyr ikke det egentlig det samme som at de andre tomatene ikke smaker noenting? Og hvorfor har de smak og de andre ikke?
Stort sett går jeg for de økologiske tomatene, ubesprøytet er uansett renest. Det absolutt beste er å plukke dem solvarme direkte fra et drivhus...mmm
Jeg kom nå til å tenke på en vits...
"Two tomatoes crossed a busy street when one of them got hit by a car. The other tomato then said - come on catch up" (les= ketchup!) Ha, ha - love that joke!

Og med det  kom jeg på at det garantert blir hjemmelaget ketchup til grillmaten i sommer!

Camilla

Sommer! Uke 1. Tomaten.

Tomaten kommer opprinnelig fra Sør- Amerika. Det var på 1500- tallet den dukket den opp i Europa. Sannsynligvis var de først tomatene gule, siden de i Italia ble kjent under navnet pomi d`oro, som betyr "gule epler". Italienerne var de første til å kultivere tomater utenfor Sør- Amerika - og jeg er personlig utrolig takknemlig for det. Da jeg var 17 år begynte jeg å samle på oppskrifter - og den første oppskriften jeg skrev ned, var La pommarola - nemlig tomatsaus. Jeg freste da opp løk, selleri,gulrot i olivenolje og tilsatte tomatbokser eller hele tomater som var flådd. Lot det koke lenge,  og smakte til med krydder, hvitløk, salt, pepper, brunt sukker og olivenolje.
Det ble gjerne laget en stor porsjon, som enten stod på glass i kjøleskapet eller, den ble frosset ned. Denne sausen var base for suppe, pizza og pasta. Den kunne koke inn lenger, tilsettes mer krydder eller den kunne spes med buljong og grillet paprika, til en fyldig suppe.

You say tuh-may-to and I say tuh-ma-toh....spiller ingen rolle. God er den uansett.

Mer om den på torsdag!

Camilla

Kvalitet og kvantitet

Mange ganger tenker jeg på at det er den samme energikilden i meg, som skal fordøye maten og produsere tanker. Mennesket har mange bevissthets nivåer, som stadig trenger næring; tankelivet, følelseslivet og viljen. Energi får vi fra maten vi spiser, spiser vi for mye, så lagres energien i kroppen. Det er en naturlig overlevelses mekanisme  - men den er på mange måter helt unødvendig for oss som lever i vesten i dag. Hvor mye man spiser og hva som trengs er absolutt individuelt og avhenger både av emosjonell tilstand og tid på døgnet, men kvaliteten av maten vi spiser er av mye større betydning enn kvantiteten.
Det er ikke til å komme fra at ens mentale kapasitet, påvirkes i stor grad av maten vi spiser.
Jeg syntes det er fascinerende at vi ikke har mer opplysning om kvalitativ analyse av mat, i motsetning til den kvantitative opplysningen - som vi får så mye av.

Artens spesifikke egenart
En kvantitativ analyse forteller oss bare hvor mye av et stoff for eksempel  en plante inneholder. At en potet har så så mye stivelse, kullhydrat, fett, vann osv, er det enkelt å finne opplysninger om - mens en kvalitativ analyse, det får vi lite informasjon om. En kvalitativ analyse ser på artens spesifikke egenart i natur sammenheng, som vil si hvordan stoffene på sin særegne måte er tilstede i for eksempel poteten. Bare tenke på poteten og kornet. De fleste av oss vet at de begge inneholder mye stivelse, men - vekstbetingelsene for disse to plantene er vidt forskjellige! Hele tiden mens planten utvikler seg, skjer det en vekselvirkning mellom mellom planten og kreftene i omgivelsene. Jord, luft, vann og lys -virker forskjellig på rot, stengel,blad og blomst. Det vil si, om stivelse er lagret i plantens rot, blad eller frukt - utgjør en stor kvantitativ forskjell.

Fordøyelse og foredling
Hva har det å si da? Jo, nemlig det - at vi mennesker, ernæres forskjellig ut fra hvor de forskjellige substansene i maten er utviklet. Er de utviklet i varme, lys, luft eller under jorden? (tenk på poteten og kornet)
Når jeg spiser, omdannes maten til energi, fordøyelsen foredler næringsmidlenes egenart, slik at den kraften som var i planten, blir "min". Derfor, jo mer variert kosthold, desto mer differensiert er de kreftene som må oppdrives i fordøyelsen. Maten vi spiser stimulerer utfra sin egenart, derfor forskjellige funksjoner i organismen som; muskelkraft, tankekraft, fantasi og drifter - og også mine gode og dårlige følelser.
Når jeg vet dette, blir jeg svært ærbødig for kroppens og jordens organisme. Jeg handler økologisk og vil få tak i ren mat for enhver pris! Jeg vil opplyse om matens betydning for oss. Vi trenger gode tenkere i fremtiden, vi trenger superernærte barn, hvis vil vil få ryddet opp rotet vi har laget for oss på denne planeten. Det er bare å begynne!

Fyll handlevognen og deg selv, med gode tanker!

Camilla

Best dressed handlevogn

Vårmoten er i full vigør i butikkene. Bogstadveien syder av unge jenter, godt voksen damer, unge og eldre menn, på jakt etter noe, som gjør at de tar seg godt ut. Vesker fra Louis Vuitton, sko fra Prada, kjoler og bukse fra forskjellige moteleverandører.

Så, mens andre ser på nye sko og kjenner på tekstur og kvaliteten på skinnet i vesker og sko- så lukter, kjenner og klemmer jeg på sitroner, avokado, nektariner og asparges, min mainstreet er altså -ferskvareavdelingen - og kjenner jeg hjertebanken og får den "den der må jeg bare ha" følelsen - da går det ned i handlevognen min.
Handling er er ikke alltid planlagt og gjennomtenkt, shopping er noe som ofte skjer spontant,  noen ser den lekre sommerblusen eller de kule buksene- så ser jeg på den nye økologiske sjokoladen og de fantastisk økologiske grønnsakene.

Alt finnes ikke på et sted
Som alle andre som ser etter kvalitet - er det så godt som umulig å finne alt på et sted. Jeg reiser til en gård, for å få egg, til Sverige for å få økologsisk helmelk og fløte, ost og kjøtt. Jeg reiser til helsekost for cocosfett og melssyregjærede grønnsaker (jeg har ikke begitt meg på det å lage det selv enda!) og til butikker som importer varer fra middalhavsland for olivenolje, tomater, ansjos og andre herligheter. Heldigvis er det store krefter der ute som arbeider for bærekraftig utvikling, og heldigvis er det mange som støtter opp om dette! Hurra!

Vinn første pris!
Kvalitet er ikke billig, det er akseptert i moteverden - men når det gjelder mat, jubler visst folket for lave priser på pølser og kjøtt. Forbrukere handler "First price", som om det er "First prize" og jeg garanterer at de ikke har mye med hverandre å gjøre, når det kommer til kvalitet. Det jeg kan garanterer er at i lengden, vinner du ingenting! Slik er det med "mørhetsgaranti" også - det er ikke det samme som smaksgaranti! Og når det kommer til markedskreftene som styrer mat og næringsindustrien - har min sunnhet (og din) som individ - og jordens som levende organisme,  fint lite med den å gjøre. Det blir dyrt for jorden om alle handler billigst i lengden....det sier seg selv.
Mange lurer på hvorfor i all verden jeg gidder å reise rundt for å få tak i de forskjellige mavarene - svaret er såre enkelt, det finnes en sammenheng mellom årsak og virkning - og når skjønnhet kommer innenfra, så spiser jeg meg veien til en sunn organisme og samtidig bidrar jeg til å ta vare på jorden, og ikke minst så kan jeg sprade omkring med "best dressed handlevogn!"

Sommerprosjekt
Så - boggen i sommer handler jo nettopp om hva jeg handler! Ikke bare det; det blir nytt tema fra uke til uke, med utgangspunkt i forskjellige råvarer - basismat, hverdagsmat, grillmat, festmat, drikke, bønner, salat.......jeg gleder meg til alle nye smaksopplevelser - og å skrive om dem!
Og, nytt innlegg kommer hver tirsdag og torsdag.

Bli med på små daglige gleder med meg- dagligleder i Terra Magica, Camilla