tirsdag 30. mars 2010

Den overlegne vellysten

"Det finns ingen umgängesform som er överlägsen måltiden", leser jeg innledningsvis i Tore Wretmans "Om den ärbara vällusten". Og visst er vellysten ærbar, særlig i vår tid, der all tid brukes på å finne ut hvordan ting skal ta mindre tid - og den tiden vi bruker på det, bruker vi faktisk sjelden sammen med de menneskene vi er mest glade i.
Å ta tiden til hjelp, heter det faktisk - men hvordan bruker man tiden, mens man venter på at tiden skal komme? Det er ingen vits i å vente på at tiden skal strekke til hvertfall! Ikke tror jeg på enkle, raske, kjekke, greie løsninger heller, for å spare tid- som regel, må tiden brukes ordentlig senere allikevel. Tenk på mat, raske retter på 20 minutter: Kommer du i mål med den løsningen? Svasser du kjekt sammen noe fordi...du skal kjekt kunne komme deg videre? Hvor skal du?
Da Tore Wretman jobbet på "Maxims" i Paris på 30- tallet, var arbeidsdagen hans fra 09:00- 23:00, med tre timers pause på eftermiddagen. Kjøkkenet var i kjelleren, med dårlig eller ingen ventilasjon, alt ble vasket for hånd, det fantes ikke fryser, men isskap, ovene ble varmet opp med stenkull, så han arbeidet i ca. 60 grader...og under lunch og middag ble det servert i gjennomsnitt 2 x 200 retter, de aller fleste lagd "a la minute".
Derfor, tror jeg ikke på kjekke raske løsninger - fordi du må ha hjertet med fra du tenker tanken på hva du skal lage - til du sitter ned ved spisebordet. Jeg tror faktisk at man legger sjelen sin i maten, jeg tror at andre merker det når de spiser- jeg tror som Jamie Oliver sier: "its all about spreding the love". Jeg tror på at vi kan ta tilbake tiden, jeg tror ikke vi går glipp av livet, om vi velger bort de kjekke, raske løsningene...så, for all del: go, go, go - videre, videre, videre - but start spreding the love og..ikke minst, takk for maten.

Det ekte påske egget

Det er tradisjon at påskeharen deler ut egg, den stammer opprinnelig fra den greske legenden om gudinnen Eostre (Eos, Easter) som forvandlet en fugl til en hare. Forvandlingen bunnet i at fuglen fikk ødelagt eggene sine av jegeren Orion. Da Eostre kom forbi syntes hun synd på fuglen, og gjorde den om til en hare, et dyr som ville være raskt og lurt nok til å lure Orion.

Haren som kunne legge egg, ville ære Eostre og gav henne dekorterte egg. Haren ønsket også å dele gleden med menneskene og vandret rundt i verden og delte ut de dekorerte eggene som symboliserte liv. Fra da av sørget gudinnen for at haren kunne legge ett rødt, blått og grønt egg hver eneste vår.

Ja, vi elsker egg, vi elsker at hønene legger egg.
Vi vil spise den solgule plommen og vi vil føle oss vell. Det er en del av naturen. Så, hvem var det da som fant på å ta alt det naturlige, det magiske ved naturen - bort fra høna og så fra oss? Hvem var det som fant på å sette hønene i bur, tett i tett, stablet i høyden - uten at hønene noen gang får skrape i bakken, kakle omkring og være naturlige og friske?
Hvem var det som ikke ville gi dem vanlig for og heller antibiotika? Det må nemlig antibiotika til - for å holde hønene, som ikke får være i sin naturlige form, friske!
Eggene de legger, blir ikke unaturlig, annenrangs egg!
Det vi elsker er liv - og haren og kaninen er godt kjent som dyr med parringslyst - og derav er påsken en høytid forbundet med nytt liv.
Vi velger derfor, førsteklasses egg til påske - egg fyllt med det gode liv!

mandag 29. mars 2010

Dagens tanker

Mat er energi. Mat kommer inn i kroppen min - og uten at jeg kjenner på det eller trenger å anstrenge meg det minste for at dette skal skje, skjer det mirakuløse av at alle de forskjellige næringsstoffene sendes ut i kroppen, dit de trengs - slik at jeg skal ha krefter og overskudd til å gjøre det jeg vil gjøre. Nå er det slik at det er veldig godt å bytte ut ordet " jeg burde gjøre", med ordet " jeg vil gjøre"... Og for meg å komme frem til den tanken - trengs det overskudd! Det er ikke til å komme fra at kvaliteten på maten vi spiser, er av mye større betydning enn kvantiteten.
For faktumet er den at, det er den samme energikilden som skal fordøye maten, som skal produsere tanker.
Jeg kan gjøre veldig mye jeg burde gjøre i dag, men - jeg tror at kvaliteten av det jeg gjør - er av større betydning enn kvantiteten....