Dette er ikke en "se hvor flink pike jeg er " blogg. Å være flinkpike, sluttet jeg med for mange år siden. Dette er bare ren glede i det å dele gode matopplevelser i hverdagen - til inspirasjon og motivasjon, fra en glad amatør. Bon apetit!
Søndag er desidert matdag nummer 1 i huset. Starter morgningen med god kaffe, barn som tasser rundt i pysj og nyter at de ikke må kle på seg i hui og hast, fordi vi skal avgårde på jobb og skole.
Så forberedes brunchen. Alltid speilegg -av ferske økologiske gårdsegg, helst ingenting annet. Rundt er det forskjellige ting, i dag: pølsesnabber fra " änglamark", stekt med litt knust fennikkel, litt stekte poteter, noen cherrytomater og noen dråper balsamico. Barna nyter disse måltidene - alle får noe de liker godt.
Siden bihulene er tette og vårforkjølelsen ikke slipper helt taket, fikk jeg ånden over meg og plukket nesler. Ca. 100 g ferske skudd, forvellet, litt hvitløk og curry freste i smør, helte på litt under en liter kylling buljong (Kallo) og lot det koke i 20 minutter. Så i med litt fløte og ett dryss cayenne. Skivet baguette, stekt i smør og olivenolje, med hakket tomat og hvitløk på, passet godt til. Vi spiste i solen. Elliot syntes det var nydelig. En liten larve i Aagots suppe, skapte litt hemninger for å smake skikkelig. "Det var ikke helt som jeg trodde", sa hun.
Kaffe og bløtkake på ettermiddagen.
Så var det middagen, veloverveid og planlagt - ribbe. Ja, ribbe. For det første, elsker jeg å handle mat, så hver gang jeg ser en økologisk ribbebit, så kjøper jeg den. Dermed kan jeg øve meg hele året, på å steke perfekt ribbe - og denne gangen - fikk jeg det til for første gang. Den ble slik den skal være, saftig og kjøttet bare slapp fra benet. Svensk gris var det, så den hadde ikke svor. Derfor, bakte den seg først under folie en time, så uten folie i 1 1/2 time til, mens jeg stadig spedde med vann og øste over. Hele ribbebiten ble gledelig spist opp, med et stort smil, av alle sammen. Den ble servert med stekte epler med honning, en Hellstrøm inspirasjon - og bakte poteter, noe uvanlig - med det var det vi hadde.
Den grisen, den er glad fortsatt, hele veien ned i magen.
Takk og pris, for den glade gris!
Camilla, matglad og glad i mat.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar