tirsdag 10. august 2010

Jeg ser, derfor spiser jeg!


Ja, denne uken observerer jeg noe spennende - for hva er det vi egentlig spiser når vi er stresset? Og hvilken situasjoner gjør deg stresset - eller hvilken situasjoner er det som skaper troen på "jeg har ikke tid til å lage mat - eller jeg har ikke råd - eller verre - jeg har ikke tid til å spise?" Jeg vet om en situasjon som skaper slikt - og det er når en familie på 4, flytter fra et hus på landet til en leililighet i byen....og det er nettopp det vi gjør nå. Jeg kan si at det er interessante matvalg - og jo mer sliten, jo dårligere valg - og ofte også dyrere!
Men, i dag, da vi satte oss ned og spiste en vegatar lasagne, med bønnesalat og grønnsalat- sa mannen min noe, som minte oss alle på noe vesentlig - noe som minner om den tibetanske kulturens tanker om mat - nemlig den at uansett hva vi spiser, så kan vi mennesker med vår unike (tanke) kraft - gi tilbake til jorden - bare ved å være takknemlige. Den tibetanske tanken er slik, at det spiller større rolle hvordan  du spiser enn hva du spiser - det vil si at hvis du står og hiver i deg en nydelig økologisk salat - uten å være med på at du spiser den og løper videre - er det mer usunt enn å sitte på Burger King med en Whopper Chees Meny i ro og mak, signe maten, vise takknemlighet og nyte den.
Det er interessant - jeg er ikke for å spise fast food eller annen usunn mat - men jeg er for å vekke menneskers bevissthet for hvilket kjærlighetskraft som bor i hver og en av oss - og hvilken forandringer som skjer i egne liv og i andres, når vi åpner oss ser.

Mer mat blir det - og signe maten! Og takk til mannen min, som alltid ser.

Sommer med Camilla er snart over - og snart kaster vi oss over gaver som smaker høst!

Hilsen Camilla

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar