30 dager med mat

Ja, da er jeg uten tvil inspirert av filmen Julie & Julia - for hva er vel bedre enn å lage mat og å skriv om den? For en stund siden begynte jeg en matdagbok, fordi det er så ofte når jeg lager noe - at jeg etter en stund glemmer hva jeg gjorde, hvor jeg fant oppskriften og ikke minst, hva kunne jeg gjort annerledes? Derfor skriver jeg nå hver dag ned hva jeg lagde, hvordan det smakte, hvor oppskriften er fra - og endringer jeg kan prøve neste gang, så jeg tenkte - hvorfor ikke blogge om det i 30 dager?

Det ligger kokebøker overalt i huset, ingenting er bedre enn i en ledig stund, lese en oppskrift eller se herlig bilder av mat. Bøkene som nå leses og er inspirasjon er Tore Wretmans "Mat&Minnen"- han som tok den svenske husmannskosten til nye høyder, Eivind Hellstøms "Gode og enkle menyer" og mine to bøker "Det gode Italienske kjøkken" og "Det gode franske kjøkken"- Jeg begynner etterhvert å forstå det som jeg hørte en gang "Italierne kan spise, men franskmennene kan lage mat"....den rene smaken, umami - hører til franskmennenes kokekunst og krever tid. Det leses også i Jamie Olivers "Hjemme hos Jamie" og hele serien "Fogtdals matleksikon", som er et uunnværlig oppslagsverk innimellom. Og, sist men ikke minst - permen min, full av oppskrifter fra Bente Westergaard, som driver Grønn Gourmet - med inspirasjon om mat fra forskjellige verdensdeler og med økologisk mat som basis for alle oppskrifter.

Så, målet er at jeg håper jeg kan inspirere noen til å lage mat av ferske råvarer i hverdagen, handle økologisk og etisk -å lage ren mat, uten hemmeligheter.

Følg med, jeg starter opp fredag 30 april - sønnen min blir 5 år og har vært med å bestemme menyen!

Camilla, matglad og glad i mat.

Lille lamungen min

For en stund siden spurte datteren min meg, ”mamma, hvordan blir lammet økologisk?” Jeg tenkte litt, før jeg sa – ”jo, lam blir økologisk når lammet bare får være et lam, og når det får gjøre det et lam liker best å gjøre. Være ute i naturen, hoppe og sprette, spise gress, lyng, strå eller blader.” Datteren min hørte etter, jeg fortsatte å fortelle at alle de forskjellige tingene lammet spiser, er med å få det til å vokse og det er det det spiser som gir smak til kjøttet. Derfor er det svært forkjellig smak på lam fra Lofoten og lam fra for eksempel, Telemark. Det karrige landskapet og nærheten til det salte havet preger hele lammets form og smak i nord. Et lam som beiter innlands, på saftige grønne sletter eller oppe på fjellet om sommeren, får derfor et helt annet preg. Andre lam, får ikke være ute så mye, de får ikke springe og leke eller spise det som naturlig vokser der de bor – de får kraftfôr. De står inne og spiser, bare for at de skal vokse og slaktes for at vi skal kunne spise dem. Lammet som dyr har ikke hatt et godt lammeliv, men et liv som kun skal bli fortjeneste – (og det smaker ikke særlig, å tenke på det.)

Jeg var ganske fornøyd med forklaringen min og det så ut som om datteren min likte det jeg sa, fordi hun smilte fra øret til øret, før hun sa ”mamma, da er jo jeg økologisk! Jeg får være et barn, som gjør ting barn skal gjøre – også spiser jeg økologisk mat – så derfor et kjøttet mitt økologisk. Jeg smaker nok ganske godt!” Jeg lo godt – og etter den dagen, når folk spør om jeg har barn, svarer jeg, ”ja, to økologiske!”.

Den overlegne vellysten

"Det finns ingen umgängesform som er överlägsen måltiden", leser jeg innledningsvis i Tore Wretmans "Om den ärbara vällusten". Og visst er vellysten ærbar, særlig i vår tid, der all tid brukes på å finne ut hvordan ting skal ta mindre tid - og den tiden vi bruker på det, bruker vi faktisk sjelden sammen med de menneskene vi er mest glade i.

Å ta tiden til hjelp, heter det faktisk - men hvordan bruker man tiden, mens man venter på at tiden skal komme? Det er ingen vits i å vente på at tiden skal strekke til hvertfall! Ikke tror jeg på enkle, raske, kjekke, greie løsninger heller, for å spare tid- som regel, må tiden brukes ordentlig senere allikevel. Tenk på mat, raske retter på 20 minutter: Kommer du i mål med den løsningen? Svasser du kjekt sammen noe fordi...du skal kjekt kunne komme deg videre? Hvor skal du?

Da Tore Wretman jobbet på "Maxims" i Paris på 30- tallet, var arbeidsdagen hans fra 09:00- 23:00, med tre timers pause på eftermiddagen. Kjøkkenet var i kjelleren, med dårlig eller ingen ventilasjon, alt ble vasket for hånd, det fantes ikke fryser, men isskap, ovene ble varmet opp med stenkull, så han arbeidet i ca. 60 grader...og under lunch og middag ble det servert i gjennomsnitt 2 x 200 retter, de aller fleste lagd "a la minute".

Derfor, tror jeg ikke på kjekke raske løsninger - fordi du må ha hjertet med fra du tenker tanken på hva du skal lage - til du sitter ned ved spisebordet. Jeg tror faktisk at man legger sjelen sin i maten, jeg tror at andre merker det når de spiser- jeg tror som Jamie Oliver sier: "its all about spreding the love". Jeg tror på at vi kan ta tilbake tiden, jeg tror ikke vi går glipp av livet, om vi velger bort de kjekke, raske løsningene...så, for all del: go, go, go - videre, videre, videre - but start spreding the love og..ikke minst, takk for maten.

Det ekte påske egget

Det er tradisjon at påskeharen deler ut egg, den stammer opprinnelig fra den greske legenden om gudinnen Eostre (Eos, Easter) som forvandlet en fugl til en hare. Forvandlingen bunnet i at fuglen fikk ødelagt eggene sine av jegeren Orion. Da Eostre kom forbi syntes hun synd på fuglen, og gjorde den om til en hare, et dyr som ville være raskt og lurt nok til å lure Orion.

Haren som kunne legge egg, ville ære Eostre og gav henne dekorterte egg. Haren ønsket også å dele gleden med menneskene og vandret rundt i verden og delte ut de dekorerte eggene som symboliserte liv. Fra da av sørget gudinnen for at haren kunne legge ett rødt, blått og grønt egg hver eneste vår.

Ja, vi elsker egg, vi elsker at hønene legger egg.

Vi vil spise den solgule plommen og vi vil føle oss vell. Det er en del av naturen. Så, hvem var det da som fant på å ta alt det naturlige, det magiske ved naturen - bort fra høna og så fra oss? Hvem var det som fant på å sette hønene i bur, tett i tett, stablet i høyden - uten at hønene noen gang får skrape i bakken, kakle omkring og være naturlige og friske?

Hvem var det som ikke ville gi dem vanlig for og heller antibiotika? Det må nemlig antibiotika til - for å holde hønene, som ikke får være i sin naturlige form, friske!

Eggene de legger, blir ikke unaturlig, annenrangs egg!

Det vi elsker er liv - og haren og kaninen er godt kjent som dyr med parringslyst - og derav er påsken en høytid forbundet med nytt liv.

Vi velger derfor, førsteklasses egg til påske - egg fyllt med det gode liv!

Dagens tanker

Mat er energi. Mat kommer inn i kroppen min - og uten at jeg kjenner på det eller trenger å anstrenge meg det minste for at dette skal skje, skjer det mirakuløse av at alle de forskjellige næringsstoffene sendes ut i kroppen, dit de trengs - slik at jeg skal ha krefter og overskudd til å gjøre det jeg vil gjøre. Nå er det slik at det er veldig godt å bytte ut ordet " jeg burde gjøre", med ordet " jeg vil gjøre"... Og for meg å komme frem til den tanken - trengs det overskudd! Det er ikke til å komme fra at kvaliteten på maten vi spiser, er av mye større betydning enn kvantiteten.

For faktumet er den at, det er den samme energikilden som skal fordøye maten, som skal produsere tanker.

Jeg kan gjøre veldig mye jeg burde gjøre i dag, men - jeg tror at kvaliteten av det jeg gjør - er av større betydning enn kvantiteten....