Magisk mat fra moder jord!

I går ble jeg sendt en link på FB, som viste meg at det nå skal åpne en heløkologisk restaurant midt i Oslo - "Maaemo", skal den hete og betyr på gammel finsk "Moder Jord". Jeg ble glad!
"Terra Magica" betyr jo "Magisk jord"- og det er det det hele handler om; Råvarer som kommer fra jorden selv, som kommer fra denne fantastiske planeten - som har alt vi trenger for å livgive oss som bor på den. Vi snakker ikke om varer som kommer fra jord som er besprøytet med giftstoffer eller om genmanipulerte varer. Vi snakker om de rene råvarene.

Ren oppvåkning
Mange har fortsatt vanskelig for å tro på at det er noen som helst forskjell på den økologiske maten og mat som kommer fra det konvensjonelle jordbruket - mange mener også at det er så mye forurensning og besprøytet mat at grunnvannet er så dårlig - at det infiserer det økologiske landbruket - slik at ingenting kan være økologisk!
Til de pessimistene har jeg et spørsmål- er det den unnskyldning for å ikke bidra til å gjøre det bedre? Er det en unnskyldning for å fortsette å støtte bedrifter som ikke tar hensyn til deg, din familie - dine barn?
For når det gjelder jorden, så er det slik at du bor på den! Man kan ikke si "det gjelder ikke meg, det som skjer her...."- tror man det, da er det på tide å våkne opp!

Mat glede
Jeg blir glad når jeg spiser ren mat, jeg kjenner en form for vitalitet, som jeg ikke kjenner de dagene jeg ikke får tak i de varene jeg har mest lyst på. På høsten er det utrolig mange råvarer tilgjengelig på det norske markedet som er økologiske eller biodynamiske - og de er ikke alltid så veldig mye dyrere enn andre råvarer heller. Jeg snakker da om rotfrukter: persillerot, kålrot, gulrot, rødbeter, løk og poteter- dette er bare noen, men har du de er grunnlaget der for å lage herlig grønnsakssuppe. Hele hemmeligheten ligger i råvarene og at du lar alle grønnsakene surre litt først.

Fru Wilses økologiske grønnsaksuppe
Til 4 pers bergner du ca. 2 liter suppe
og ca. 700 gram grønnsaker, for eksempel:


(selvfølgelig økologiske....)
-rødbet
-gulrot
-løk
-hvitløk
-potet
-røde linser


Annet:
Oliven olje
salt (maldon)
pepper
timian, oregano
evnt. curry (da må den frese i olje og smør etter du har stekt løken!)
1 buljong terning av økologisk kvalitet, Kallo har den beste sytes jeg. Fåes
på helsekost eller hos de store matvare kjedene.
(du kan selvfølgelig bruke egen kraft!)
Litt syre, tomatpure eller litt hermetisk tomat


Fremgangsmåte:
Vei grønnsaken og sjekk at du har ca. mengde.
Begynn med løken og finhakk den. Ha oliven olje i
(helst) en jerngryte og la sen surre i 10. minutter.
Så skjærer du de andre grønnsakene i like store biter
(1cm store). Hvitløken finhakkes.
Ha grannsaker, krydder, tomat og eventuelt linser i gryten og la det
surre videre et par minutter.
Kok opp et par liter vann på vannkoker (hvis du har) og hell
over grønnsakene, tilsett buljong.
La koke i omtrent 25 minutter.


Smak til med salt og pepper.


Server med rømme, knekkebrød eller speltbrød
med godt smør, for eksempel Rørås smør.




Hokus pokus - suppe er luksus!


Høst med Camilla

Hokus pokus, suppe er luksus!

Hokus pokus kommer (sannsynligvis) fra ordene til innledningen i den katolske nattverden, som på latin lyder:

 hoc (enim) est corpus (meum) - som betyr " dette er mitt legeme". Ordet filiokus, kan ha oppstått på grunnlag av det latinske tilegget fili corpus, som betyr "sønnens legeme".

Der av uttrykket, som alltid ble sagt i forbindelse med nattverd - hokus pokus filiokus. 

Så var det var jo slik i middelalderen, at det eneste du hadde å gjøre, var å møte opp i kirken - og prestene de  messet kun på latin - slik at ingen i forsamlingen forstod annet enn "Pay up! Or go to hell" og...hokus pokus filiokus- de hadde taket på hele folket....

Men, jeg tenker slik, når de vel var hjemme etter gudstjenesten-  at menneskene fra menigheten, var sultne- og de forstod vel bedre enn noe annet at de trengte mat for å leve og kanskje var det slik at de kokte suppe og å dele dette varme måltidet, å spise sammen kanskje gav dem den varmen de søkte i kirken. Det var maten de spiste som gav liv til legemet.

Herlig høstsuppe

Hokkaido er en type gresskar fra øyen Hokkaido i Japan. Heldigvis er det også norske bønder som dyrker den, slik at det er mulig å kjøpe den kortreiste typen! Hokkaido har form som en stor fiken, skallet kan være veldig hard og seigt - men av og til er det så tynt at man ikke trenger skrelle den.

Når man deler den, er det mange stener i midten, som må skrapes ut. Kjøttet er knall orange, det er fast, men koker fort.

Jeg varierer denne suppen,  noen ganger lager jeg den med mye ingefær, chili og hvitløk - da kan det være godt å bruke kokosmelk i suppen - og det er genial mat hvis man har besøk av melkeallergikere og/ eller glutenallergikere - for da inneholder den ingen av delene. Eller så kan man gjerne bruke purre, persillerot og fløte - det blir også en god og varmende suppe.

Det sies også at denne suppen god mot forkjølelse, jeg har ingen bevis - men jeg har stor tro på at all suppe laget med rene råvarer og en dose kjærlilghet, kan helbrede mange høst og vinterplager.

Oppskrift

Beregn 0,5 liter suppe pr. pers

Denne er til 4 pers

Ingredienser:

1 gul løk

1 hokkaido,

2 cm ingefær

3 fedd hvitløk

chili

Kallo vegetarisk buljong ( fås på helsekost og hos noen av de store matvare kjedene)

1 boks kokosmelk

salt og pepper

Fremgangsmåte:

Skrell og rens hokkaidoen for skall og frø og del i biter.

Finhakk løken.

Finhakk eller knus ingefær, hvitløk og chili i morter.

Stek løken i olivenolje på svak varme i 10 minutter, slik at den blir myk og blank.

Stek alle de finhakkede krydderene forsiktig til det dufter godt.

Ha i hokkaidoen og rør rundt. 

Ha i 1 liter vann og 1 buljong terning og kok i ca. 20 minutter.

Kjør suppen glatt med stavmikser.

Ha så i kokosmelk, varm opp og smak til med salt og pepper.

Server!

Hokus pokus, suppe er luksus.

La måltidet bli et møte med deg selv og det evige.

Signe jorden.

Høst med Camilla

Foto: Camilla Wilse

Rød agurk?
"Hva heter den røde sylteagurken?" sa gutten. Jeg måtte tenke meg om en god stund før jeg forstod hva han mente - "mener du rødbet?" sa jeg. "Åh - er det det den heter......" svarte gutten. Ja - dette har jeg opplevd og det var ikke en søt historie fra en liten gutt på 5 år, dette var en myndig ung mann på 18 år, som ikke ante noe om denne grønnsaken. Jeg tenker at det er mange som aldri har smakt eller vet hvordan de skal tilberede ferske rødbeter!

Ferske røbeter 
Ferske rødbeter er vidunderlige og en av de grønnsakene jeg har hatt størst sukse med hos barn. Særlig ovnsbakte rødbeter med god olivenolje, balamico og feta ost. Rødbetene blir søte og sødmefylte og med syrligheten fra balsamicoen og osten, syntes barn det er godt i munnen.
Rødbeter kan kokes, bakes, dampes, moses eller spises som råkost - men barn under ett år skal ikke ha dem, da de inneholder mye nitrat og blir tunge å fordøye for små maver.

En liten oppskrift
Til 4 pers.


Skrell og skjær:
 2 rødbeter,
2 gulrøtter
6 poteter i 1 cm store terninger eller båter.
Ta så 3-5 hvitløksfedd med skallet på,
pepper, urter (oregano, timian eller rosmarin)
og noen gode klunker olivenolje i en langpanne.


Bak rotfruktene på 175- 200 grader i 40 minutter.
Vend et par ganger underveis.


Ta ut, hell over litt god balsamico og dryss over 
god, ekte fetaost på geitemelk.


Server som egen rett, med råris eller som tilbehør
til laks, kylling eller kjøtt.


Tips! La barna være med å skrelle og skjære!


God høst med Camilla

HØSTENS FARGER PÅ TALLERKENEN!

Nå er høst grønnsakene her - og jeg nyter  av å være tilbake i byen - der tilgjengeligheten er topp. Her får jeg økologiske grønnsaker og andre varer mange steder - men, min lokale bondgård har jeg ikke lenger - og det er et savn - når det gjelder varene og ikke minst menneskene.
Men, likevel koser jeg meg med det at jeg kan gi familien god variert og økologisk mat.

En faviss
En av mine favoritter om dagen er dampet rød mangold (eller grønn). Mangolden er litt besk, den kan spises rå, med da bør den blandes med andre søte salat typer og pakkes inn i en god skarp vinaigrette.
Jeg liker å behandle mangold som jeg behandler fersk spinat. Den dampes da ned, så har jeg på litt olje og litt hakket hvitløk - heller over litt fløte og lar det koke inn.
Smakes til med salt, pepper og litt sitron.

Nytbart til kjøtt, fugl eller fisk - eller som del av en vegatarmeny!

Gleder meg til å dele mange gaver som smaker høst fremover!

Høst med Camilla

Flyttementalitet!

Ja, midt i verste flytteuken nå - når alt er kaos og man ikke skjønner at det er mulig å ha så mange ting - har vi fått spist godt og ledd mye!
Vi fant ut at det beste vi kunne tenke (når alt virker håpløst og man ikke ser enden på det... slik som det er i skrivende stund)- er "somebody had a party - and its time to clean up house!" Og det hjelper - vi tenker på alle hyggelig stunder, samtaler, fester - bursdager og julaftener og blir glade og takknemlige. Da er det også lettere å holde koken.
Godt er det med rask, næringsrik og god mat. Stekt råris med erter, egg, reker og laks, krydret med litt ingfær og soya metter og smaker!

Vi takker for alle gode måltid i huset - nå starter et nytt eventyr!
Blogging fortsetter når jeg er på nett igjen neste uke - fremover vil det handle om jordens frukter, for nå kommer sesongen der Norden viser det beste den har å by på!

Sommer - over and out. Camilla

Jeg ser, derfor spiser jeg!

Ja, denne uken observerer jeg noe spennende - for hva er det vi egentlig spiser når vi er stresset? Og hvilken situasjoner gjør deg stresset - eller hvilken situasjoner er det som skaper troen på "jeg har ikke tid til å lage mat - eller jeg har ikke råd - eller verre - jeg har ikke tid til å spise?" Jeg vet om en situasjon som skaper slikt - og det er når en familie på 4, flytter fra et hus på landet til en leililighet i byen....og det er nettopp det vi gjør nå. Jeg kan si at det er interessante matvalg - og jo mer sliten, jo dårligere valg - og ofte også dyrere!
Men, i dag, da vi satte oss ned og spiste en vegatar lasagne, med bønnesalat og grønnsalat- sa mannen min noe, som minte oss alle på noe vesentlig - noe som minner om den tibetanske kulturens tanker om mat - nemlig den at uansett hva vi spiser, så kan vi mennesker med vår unike (tanke) kraft - gi tilbake til jorden - bare ved å være takknemlige. Den tibetanske tanken er slik, at det spiller større rolle hvordan  du spiser enn hva du spiser - det vil si at hvis du står og hiver i deg en nydelig økologisk salat - uten å være med på at du spiser den og løper videre - er det mer usunt enn å sitte på Burger King med en Whopper Chees Meny i ro og mak, signe maten, vise takknemlighet og nyte den.
Det er interessant - jeg er ikke for å spise fast food eller annen usunn mat - men jeg er for å vekke menneskers bevissthet for hvilket kjærlighetskraft som bor i hver og en av oss - og hvilken forandringer som skjer i egne liv og i andres, når vi åpner oss ser.

Mer mat blir det - og signe maten! Og takk til mannen min, som alltid ser.

Sommer med Camilla er snart over - og snart kaster vi oss over gaver som smaker høst!

Hilsen Camilla

Maten som samlingspunkt

Barn fordøyer alt
Jeg får mange henvendelser om kurs på området barnemat. Alt fra de som sier at de er 10 tommeltotter på kjøkkenet - til de som sier at de vil lære mer om den økologiske maten.
Min erfaring med å lage barnamat, har vært en reise. Å lære å smake og å fordøye- sammen med barna.
Barn skal ikke bare lære å fordøye maten de spiser, men alt de sanser, når de kommer til jorden. Min jobb som mor, er, å se til at det barna mine erfarer - og faller i ( og kommer fra!) god jord, hos dem selv. Mitt ønsker er å gi dem gaven av tro, først og fremst i og på seg selv. Maten de spiser - mener jeg er i høyeste grad med på å forme dem som selvstendige mennesker, både fysisk og psykisk. Det gir indre trygghet.

Barna spiser først, vi tar noe godt senere....
Jeg holder fast ved noe, som mange kanskje ikke er enige i - nemlig det at pusterommet og friheten du har som forelder ligger ikke den tiden du sender barna bort og har barnefri -men i den tiden du investerer i å skape et rom der alle kan være sammen. Det rommet har alltid vært måltidene hos oss. Det er samlingspunktet, det er her vi møtes hver dag og kan dele det som har skjedd i løpet av dagen og det er her vi kan dele en fellesopplevelse, som er bærende,  livgivende og aller høyst nødvendig for å kunne leve - nemlig å spise. Som kvinne, er det av aller høyeste viktighet å ha opplevelsen av fyldig velvære - som mor, som kone, søster, datter og venn - og jeg vil gjerne være en god porsjon meg selv i alle de rollene....kanskje funker det bra, når man ikke føler at man går glipp av noe, når man bruker tiden....?
Selvfølgelig hender det at mannen min og jeg spiser noe sammen senere enn barna, men det er mer unntaket enn reglen. Det er barna som skal ha den beste, reneste maten - som er laget med kjærlighet og omtanke for den stunden vi skal ha sammen.

Signe maten
Dette er noe som er naturlig for meg - det er ikke for mye.
Når jeg tar vare på meg selv, tar jeg vare på resten av familien - og siden jeg elsker å lage mat, blir å kunne dele måltidene, den beste forlengelsen av meg selv jeg kan gi.
Jeg er rik.

Sommer med Camilla