Halloween?

Jeg vokste opp i Canada, der Halloween tradisjonen var noe hele landet var samlet om. I skole, barnehage, på gaten og i hvert hus, var det gresskar som ble skåret ut og gresskarkjerner som ble stekt, kostymer ble sydd, vi, barna, fikk høre skumle spøkelseshistorier og på TV ble det sendt et maraton av gamle kult- skrekkfilmer. Barn som bodde i mindre trygge strøk, kunne bli busset inn i boligfelt der det var trygt for dem å ferdes om natten. Man var da ikke redd for spøkelser, men for mennesker....

Trick

Å se på hvordan denne dagen, gjennom TV- ha smyget seg inn i landet vårt- er sååå tullete; og å stå på sidelinjen og se hvordan den ene kyniske bransjen etter den andre vil tjene penger på barn- er forferdelig. Ikke minst er det ofte barn som står for produksjon av mye av de billige produktene vi naivt kjøper i dag.

Og på Halloween, blir hele Norge lurt til å tro at de må være med på noe som ikke tilhører dem i det hele tatt. Det er ikke en del av vår kultur!

Treat

"Knask eller knep", sier barna her når de banker på dørene. Noen barn og foreldre tror at dette er litt som å gå "julebukk"- der det er barna som skal stå for "knepet" enten ved å synge noe eller fortelle en vits- jeg kan bare si at det er feil. Det er slik at barnet spør om å få et knask eller et knep. Det er de som lukker opp døren, som skal more seg med det de gir, enten i form av å skremme barna eller å gi dem godterier.

Funky buisness!

Under Halloween i fjor, hadde panikket om svineinfluensa så vidt begynt- det var snakk om en pandemi og om hvordan vi skulle unngå smitte med håndvask og baktriedrepende såper, hvordan vi skulle hoste inni armkroken etc...Det var da interessant å observere at løsvekt -godteri ble delt ut i bøtter og spann til barna....hvor mange som har vært i berøring av den type godterier vil du ikke vite-its too funky!- og jeg kan bare si at det er 1. bud om man deltar på Halloween- man deler ikke ut løsvekt godteri og om noen gjør det, så tar man det godteriet fra barna og kaster det- enkelt og greit. Dette var common knowledge, blandt de voksne da jeg var barn- og de fleste barna visste det også.

Og, om man ikke er så redd for å være litt upopulær- deler man ut klementiner, rosiner eller nøtter som kommer i små embasjepakker, denne kvelden. 

Og, bruk heller litt til på å lage en skummel mørk inngang, og skrem de som ringer på- da bryr de seg ikke så mye om det de får oppi posen sin. Og, hvis du ikke vil være med i det hele tatt, slukkes lyset ved inngangsdøren. Det betyr at man ikke er velkommen. 

"Trick or treat, smell my feet-

give me something good to eat!

Not to big, not to small-

just the size of Montreal!"

Mooha ha ha ha!

Camilla

Prince – Thieves In The Temple

Stay funky!

Planet Earth is beautiful!

Conjoh, conjoh, sier jentene rundt meg. De er mellom 15- 17 år og har flyktet til Norge. Vi befinner oss på asylmottaket i Asker. Mange av dem er helt alene, forteller meg at de ikke har familie og at den familien de nå har, det er de jentene som de møter på mottaket. De smiler, de snakker forskjellige språk, men kan allikevel forstå hverandre. De sier igjen "conjoh"- jeg spør hva det betyr. "It means beautiful", sier den ene- og jeg forstår at det er slik de adresserer hverandre."Hey beautiful", sier de og smiler og ler. De kommer fra Etiopia, Eritrea, Afganistan- de er vakre.

Ernæring
Min oppgaver er å lære jenten litt om mat og ernæring, men jeg kjenner på det: hva er det jeg egentlig kan gi dem? Hvilken mat fra Norge vil gi dem den næringen de trenger og hva er gode smaker?
Vi snakker litt, på den engelsken vi kan kommunisere med. En forteller meg at når hun spiser den norske maten, finnes det ingen referanse inne i henne som kan fortelle henne om hun liker maten eller ikke, fordi smakene er så fremmede. Jeg forstår hva hun mener og får en ide- jeg spør hva de pleier å spise, der de kommer fra. Kanskje de kan vise meg hvordan de lager mat?
Selvom disse jentene bor langt fra hverandre og kommer fra forskjellige kulturer-finner vi at de har de mange felles referanser  med maten. Løk, curry, chili, paprika, tomat, ris og maismel, kefir og ikke minst- hvitløk.
Jeg gleder meg!

Fellesskap
Vi handler inn mat til brød og oksegryte fra Etiopia. De kjenner ingridiensene- vi er 5-6 stykker. Vi lager mat, de tar frem kvinnen i seg. De hjelper hverandre, ler, blir glade over at de kjenner igjen lukten, forteller om hvordan de lagde dette hjemme. De lager mat med kjærlighet og det oppstår et bånd mellom disse kvinnene. Et sterkt fellesskap.
Vi kvinner i vest, har mye å lære av disse kvinnene, for det er sammen vi er sterke.
Jeg opplever at kvinner i vest står ved siden av hverandre og sammenligner.... øyne, nese, hår, lår, klær, penger, mann- status- og når vi gjør det...da mister vi hverandre, fordi du mister deg selv. Andre definerer ikke deg- you have to find your own inner beauty.
Når frykten for å ikke være bra nok, tar over-then all is lost.

Så til alle jenter der ute: conjoh! Be beautiful- Be You.

Oppskriften på hva vi lagde kommer- men, så lenge kan dere som har Spotify nyte denne Prince låten.
Jeg fant den passende.
Prince – Planet Earth

FUNKOLOGI BABY!

Funkologi ble helt logisk for meg, her jeg sitter på Bergensbanen på vei hjem fra en magisk Prince konsert-  det er helt logisk at funk, det funker på alt- og etter denne magiske konserten, kan jeg ikke annet enn å ville bruke den oppløftende kraften og følelsen av den opplevelsen - og putte den i maten. 

Spørsmålet blir da, hvilken mat er det som gjør mitt indre funky?

Funky mat

Jeg har et poeng med dette her; når jeg hører funkymusic, så klarer ikke kroppen holde seg i ro, sånn er det - og ja, kroppen min hadde beveget seg og rocka den- uansett om jeg hadde spist ren sunn mat - eller om jeg hadde stort sett spist halvfabrikata og dårlig mat. Men, når alt kommer til alt, vil jeg jo gjerne at maten jeg spiser, skaper den samme gleden inni meg, inne i kroppen- jeg vil at nyrer, lever,tarm og alle indre organer også skal ha funky disco, etter at jeg har spist.

Logi

Så, det logiske blir jo da, at det er den økologiske maten som vil gi meg og mitt indre optimal glede. Av og til opplever jeg maten, når jeg er ute og handler. Det vil si, at når jeg kjenner på varene, kan jeg kjenne at det kribler i fingertuppene når maten er levende, ordentlig levende. Den maten vil jeg putte i meg -

 og ikke minst vil jeg at barna mine

 -og at alle barne egentlig, skal kjenne funken i maten,

 slik at de kan vokse opp og finne sin skaperkraft. 

Det er det som funker!

Ekstase

"These are real live musicians people, real live musicians!", dette poengterte Prince og jeg trekker min egen lille parallell av at, hvis vi i fremtiden ønsker at det skal finnes mennesker som spiller buksene av oss - kan vi ikke fostre oss opp på besprøytet, kunstig mat fylt med e-stoffer og konserveringsmidler.

Det må snart bli tydelig at selvom du åpenbart orker å rocke, til tross for inntak av lite sunn mat- så vil bieffektene på lang sikt, gjøre noe med oss. Jeg ser for meg at musikk som lages på PC, der man bare sitter å leker med lyder- går hånd i hånd med den dårlige maten. De har jo ikke orket "øve" timesvis i garagen, de som skaper denne musikken. Og, ja- jeg er klar over at de unge kan danse i timesvis til denne type musikk, men da tar de gjerne et hjelpemiddel, for å holde koken- nemlig extacy.

Jeg tenker da- nei, mine barn trenger ekte musikere og ekte mat. 

For det skaper ekstase.

Funkological to me!

Funky foods

I ukene fremover vil jeg garantert høre på mye musikk mens jeg lager mat. 

Det betyr funkologisk mat hele veien!

Tenker på det Jamie Oliver formidler til oss (a funky chef, by the way)- at for første gang i historien, er det slik at foreldre (i USA) vil ha lenger levetid enn barna sine- fordi det vokser opp en generasjon som ikke kan lage mat.

Dette ønsker jeg å gjøre noe med.

Funk on, people!

Camilla

foto: camilla wilse

Hokkaido!

Her kommer siste av de tre suppe oppskriftene!

Hokkaido er en type gresskar fra øyen Hokkaido i Japan. Heldigvis er det også norske bønder som dyrker den, slik at det er mulig å kjøpe den kortreiste typen! Hokkaido har form som en stor fiken, skallet kan være veldig hard og seigt - men av og til er det så tynt at man ikke trenger skrelle den.

Når man deler den, er det mange stener i midten, som må skrapes ut. Kjøttet er knall orange, det er fast, men koker fort.

Jeg varierer hvordan jeg lager suppe med denne, noen ganger lager jeg den med mye ingegfær, chili og hvitløk - da kan det være godt å bruke kokosmelk i suppen - og det er genial mat hvis man har besøk av melkeallergikere og/ eller glutenallergikere - for da inneholder den ingen av delene. Eller så kan man gjerne bruke purre, persillerot og fløte - det blir også en god og varmende suppe.

Det sies også at denne suppen god mot forkjølelse, jeg har ingen bevis - men jeg har stor tro på at all suppe laget med rene råvarer og en dose kjærlilghet, kan helbrede mange høst og vinterplager.

Oppskrift

Beregn 0,5 liter suppe pr. pers

Hokkaido, skrelles, deles, fjern

innmaten og del i terninger.

2 cm ingefær, finhakkes

3 fedd hvitløk, finhakkes

chili, den mengden du ønsker, finhakkes

Kallo buljong ( fåes på helsekost og hos noen av de store matvare kjedene)

kokosmelk

salt og pepper

Stek alle de finhakkede krydderene forsiktig i olivenolje,

ha i hokkaidoen for å stoppe stekingen noen. Ha i den mengden

vann du trenger, buljong og kok i ca. 20 minutter.

Kjør suppen glatt med stavmikser.

Smak så til suppen med kokosmelk, salt og pepper.

Server!

Hokus pokus, suppe er luksus.

Høst med Camilla

Vichysoisse.

Jeg kan ikke annet enn å elske suppe - og denne suppen er blitt en favoritt med årene.
Vichyssoise er fransk bondesuppe som lages av potet, purre, kraft, smør, melk og/eller fløte.
Den har jeg laget med stor succés i skolekjøkken sammenhegn med ungdommer og også til små barn. Den er mild, snill og vellgjørende.
I tillegg til å være fransk bondesuppe er den også Canadas nasjonalrett - den spises kald om sommeren og rykende varm på vinteren.
Siden jeg hadde barndommen min i Canada ble suppen hyppig servert hjemme og var en av favorittene til mor som lagde den med hjemmelaget hønsekraft.

Hjemmelaget smak
En uforglemmelig høstkveld, etter det var blitt syltet og saftet og kokt kraft, var fryseren full av alt mulig godt vi skulle nyte gjennom vinteren. Mor tok kraft ut av fryseren om morgningen, slik at den var tint til hun kom hjem - og glad og fornøyd lagde hun sin ynglingssuppe. Vi satte oss til bords, satte skjeen til munn....uusj! Den smakte redselsfullt!
Broren min og jeg ymtet frem at den ikke smakte slik den skulle, den var søt og vond! "Ti stille unger og spis", var beskjeden, men det gikk bare ikke spise den...mor spiste, men-  hun fikk ikke i seg stort hun heller.
Det var da hun fortalte det, hun hadde gjort en feil med suppen....det var visst ikke kraft i den krukken...det var eplemos!
Ja, jeg husker ikke om det ble laget noe annen mat den kvelden, men jeg vet at etter det var det etikketter på det meste - og at jeg i dag tenker på det - som er veldig viktig når man lager mat, smak, smak, SMAK på maten!

Oppskrift
Beregn en halv liter suppe pr. pers til hovedrett 
og ca. halvparten til forett.


Bruk 50/50 potet og purre.
Mandelpoteter er veldig godt, men
det er ikke ofte jeg får tak i økologiske
og da bruker jeg heller de økologiske potetene
jeg får tak i.
Purren skylles og skjæres i tynne biter
og dampes ned med smør i stekepannen. 
Potetene skrelles og kan godt deles i to
og koker seg ferdig i saltet vann.


Når de er ferdige slår jeg av vannet-
har i purren sammen med 
potetene, litt smør, litt fløte og kraft,
har jeg ikke hjemmelaget, bruker jeg
"Kallo", som er økologisk buljong.
Kjør det hele med satvmikser 
Smak til med:
salt, pepper
og muskat. Spe med melk,
hvis det trengs.


La høsten komme og nyt!


Tips: du kan erstatte potetene med kikerter
og utelate melken helt. Kjempe godt!
Økologiske høner fåes gjerne hos de
store varebutikkene - perfekt å koke
kraft på!


Høst med Camilla
foto: Camilla Wilse